tirsdag 1. november 2016

Puter, livsbetraktninger og et siste farvel


Gylne farger både ute og inne.
Vi skriver 1. november og det er så absolutt høst i Oslo.
I siste utgave av Familien finner man mønster og bilder av høstputene mine.
Med dobbelt Finull på pinne nr. 5, er disse putene relativt radig å strikke.
Hos meg pynter de opp på Syrommet. Sammen med en liten quiltet brikke med høstmotiv, blir det til en liten kosekrok i varme lune farger.


Det er alltid spennende å se hvordan bilder og mønster tar seg ut på trykk.
Og jeg må si meg godt fornøyd med det ferdige resultatet.
Denne høsten har på mange måter vært en aktiv og kreativ periode. 
Selvfølgelig skjer det masse annet parallelt med mitt håndarbeidsliv -og livet byr på utfordringer. Det er ikke alltid at ting blir slik man hadde sett det for seg, men å kunne prate sammen, være ærlige og rause mot hverandre er viktige egenskaper. Enkelt  i teorien, ikke alltid like lett i praksis.


For mange er strikketøyet en god venn, og slik er det for meg også. Håndarbeid gir et avbrekk i hverdagen og fyller meg med positiv energi. 
Det sies at hunden er menneskets beste venn, og slik har det vært for vår familie. Vår Tanja har vært som et familiemedlem, og en naturlig del av hverdagen i snart 14 år. I går døde vår gamle hund, og vi savner henne veldig. En epoke er over, og det vil ta litt tid å ta det helt inn.






2 kommentarer:

  1. Flotte puter, og leit med Tanja, da!
    Hvem skal vi speide etter nå på vår ferd opp over Sinsenveien? Ikke gneldrebikkja til Teigen, i hvert fall. Der bremses det ikke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for godord om både hund og puter! Ja, det er leit med Tanja. Vi har hatt mange fine stunder med henne, men siste året skrantet hun veldig.
      Det er livets gang, men trist.

      Slett